18 mai 2006 fikk jeg mitt først sterke svimmelhetsanfall. Det var en skremmende opplevelse. Hele verden gikk rundt som en karusell og jeg ble kvalm, kastet opp og hadde sterk øresus. Legen trodde det var virus på balansenerven, men jeg hadde mistanke om Meniere i og med at jeg var lydømfintlig og hadde øresus.

Den sommeren hadde jeg det ganske bra, men så kom høsten og vinteren og anfallene kom oftere og varte lengre og var hardere. Som regel varte de i 6 – 8 timer og jeg var helt utmattet og deprimert dagene etterpå. Jeg kom til en spesialist som stilte diagnosen Meniere. Heldigvis har jeg en omsorgsfull mann som hjalp meg gjennom anfallene og de vanskeligste dagene. Det som var trist var at jeg ikke orket å være så mye sammen med barnebarna mine som jeg ønsket. Jeg synger i kor, men det ble vanskelig både med lyden og alle folkene, i de dårligste periodene klarte jeg ikke å være med. Nå klarte jeg verken strikke eller lese. Mellom anfallene hadde jeg sjøgang og jeg så på folk rundt meg og tenkte at de var heldige som ikke var så «rare i hodet». Etter hvert merket jeg også at hørselen min ble betydelig dårligere.

En periode var jeg 100 % sykmeldt. Det var en fæl tid. Det å gå hjemme og tenke på meg selv og sykdommen gjorde ikke livet noe lettere. Jeg ble deprimert og gråt mye. Legen ga meg vanndrivende medikamenter, men det hjalp lite. Etter hvert fikk jeg Betaserc, som hjalp mye mer. Våren 2010 fikk jeg et 14 dagers mestringsopphold for Meniere-pasienter på Landåsen. Det var et kjempefint opphold som gjorde meg godt. Jeg fikk fysioterapi, fysisk trening, avslapningsøvelser, gikk turer og møtte andre som hadde Meniere. Det er viktig å utveksle erfaringer og høre at det ikke er bare jeg som sliter med dette. Våren 2010 gikk jeg inn på internett og søkte på Meniere og behandling og fant siden om MeniQ. Dette var fantastisk lesning. Tenk at det kanskje fantes noe som kunne hjelpe. Jeg skrev inn til MeniQ og fikk svar med en gang. Jeg fikk tilsendt en MeniQ som jeg i dag ikke kan leve uten. Endelig er det noe som hjelper godt. Jeg setter stor pris på den oppfølgingen og veiledingen dere har gitt meg fra første dag. Nå bruker jeg MeniQ 4 til 6 ganger daglig. Det første jeg gjør om morgenen før jeg står opp er å bruke MeniQ og det er det siste jeg gjør før jeg sovner. Jeg går ingen steder uten å ha min kjære venn MeniQ. Føler jeg ubehag bruker jeg MeniQ straks og det hjelper. Det er hel utrolig.

Etter å ha brukt MeniQ i noen måneder, sluttet jeg med medisiner og det går kjempefint. Jeg kjenner at jeg har Meniere. En stund hadde jeg en del sjøgang, men de siste ukene har det også blitt borte. Øresusen har blitt bedre, men hørselen min er skadet. Tusen, tusen takk for at dere jobber for oss med Meniere. Jeg ønsker å spre mine erfaringer med MeniQ til alle som sliter med Meniere. Jeg har gitt alle Meniere-pasientene jeg ble kjent med på Landåsen internettadressen til MeniQs hjemmeside.

Jeg får et opphold til på Landåsen i november/desember i år, og da skal jeg informere ansatte og pasienter om MeniQ. Legen min vet at jeg bruk MeniQ, og neste gang jeg skal til han skal han få informasjon om hvordan MeniQ hjelper meg. Alle øre/nese/halsspesialister og alle allmennpraktiserende leger burde få kunnskap om MeniQ her i Norge også.